Jeg sitter aldri fast i kø!

Det er et av mange gode poeng Hans-Henrik Egede-Nissen har i et debattinnlegg i Dagbladet. Han forteller om livet som lastesyklist. Vi gjengir historien her til glede for flere lesere.

Hei, du som havnet i håndgemeng i stillestående bilkø på Stovner før jul! Vil du høre litt om min hverdag som lastesyklist?

Lastesyklist? Ja, jeg har en lang, rar sykkel med plan foran og en liten elmotor som bidrar i motbakkene. Dette er min daily driver som dekker mine daglige transportbehov.

Du vil kanskje ikke tro det, men jeg sitter aldri fast i kø. Jeg kan nemlig bruke et nett av tildels sykkelfelt, tildels småveier som ofte er stengt for vanlig gjennomkjøring, tildels turveier. Langs stamruten min, mellom Pilestredet park og Kjelsås, møter jeg to trafikklys. Med bil møter du 15. Der du passerer Ring 3 over Storokrysset – i rushet kan det ta litt tid – passerer jeg under ringveien langs Akerselva. Derfor er ruten min forutsigbar. Jeg vet at det tar 24 minutter oppover, 17 nedover. Er det glatt, regner jeg tre minutter ekstra. 27 minutter er netto kjøretid for bussen, men det er ikke dør til dør. Tid til å finne parkeringsplass trenger jeg ikke å sette av, uansett hvor jeg skal.

Jeg opplever byen med en pjokk på fem år på planet. Ved regn og kulde sitter han på et saueskinn under en kalesje, lunt og godt med varmeflaske under pleddet. Han har leselys, og tegner eller hører på lydbok under ferden.

Av og til stopper vi langs Akerselva for å se fossekallen dykke i isvannet. Det hender far spør seg hvorfor denne tøffingen er landets nasjonalfugl, for den må være laget av et annet stoff enn nordmenn flest, der de sitter i hver sin kokong av makelighet på ringveien over oss.

Hva jeg får med på sykkelen? Med pjokk: En pjokk til, eller full lørdagshandel. Uten: Tre banankasser med bøker, juletre, påhengsmotor, vaskemaskin – alt det du bruker bilen til.

Du kan sikkert finne på noe jeg ikke får med meg, men på samme måte som jeg foretrekker å bruke den tykkeste jakken når det virkelig er kaldt, ikke året rundt, dimensjonerer jeg hverdagstransporten min etter normalbehovene.

Sykkelen kostet 50.000, men det er også det den har kostet meg, i store tall. Årlige renter på lånet er en fjerdedel av Ruters årskort. En tusenlapp dekker årlige serviceutgifter, strøm til fullt batteri regnes i ører. I Norge har vi foreløpig knapt noe bruktmarked for lastesykler, men erfaringer fra Danmark tyder på minimalt verdifall.

Noen andre fordeler: Jeg slipper å ha bil. Jeg opplever oppvendte tomler. Jeg bidrar verken til astma, kols eller trafikkulykker, og jeg slipper å være med på å forringe framtidsutsiktene til han i kurven foran. Jeg får all den mosjon den femtiårige kroppen min trenger, avhengig av hvor mye jeg lar motoren bidra: Jeg kan komme fram knusktørr på ryggen, men kan også la transportetappen bli treningsøkt. Jeg slipper å gjøre meg latterlig ved å bile til et treningssenter for å sykle inne.

Puster inn mye dårlig luft, sier du? Vel – for det første er forurensningen absolutt høyest der mange biler kjører. Der du står i kø, med luftinntaket en meter unna eksosrøret til bilen foran, er ikke jeg.

For det annet gjør elmotoren at jeg ikke trenger å puste så dypt på dager med dårlig luftkvalitet. Og for det tredje viser forskning at helsegevinsten ved sykling mer enn oppveier ulempene ved dårlig luft – selv der luften er vesentlig dårligere enn i noen norsk by.

Hvis du mener å vite at det høyeste tallet på speedometeret forteller hvor raskt du tar deg gjennom rushtrafikken, at kroppen har best av å sitte stille og at verden fortjener et konkret bevis på lånerammen din, vil jeg fraråde lastesykkel. Da er Porsche Cayenne riktig valg for deg. Du må bare være beredt på å havne i håndgemeng igjen, for i byen skaleres ikke veier og parkeringsarealer lenger for bilistenes antatte behov – med mere road rage som sannsynlig konsekvens.

Er du derimot opptatt av framkommelighet, tids- og kostnadseffektivitet og din egen og barnas helse, vil jeg sterkt anbefale en prøvetur.

Kanskje vil du ytre det samme som en nabo, eks-bilist og lastesyklist siden i sommer: «Wow! Hva har jeg drevet med i alle disse årene!».

PS Hans-Henrik er virkelig en god ambassadør for oss. Her er en solid reportasje fra Aftenposten: Slik klarer småbarnspappaen seg fint uten bil

Publisert 18.januar 2017

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien